Jeg føler meg litt geek når jeg ler av dette. Lenge leve canon! Joey Lawrence tar btw bra bilder, google him.
Hvem sin side er du på?
Hvem sin side er du på?
Hver gang jeg viser bilde av rommet mitt føler jeg at det gir inntrykk av at det bare er et rom full av kaos og med null mening. Så jeg tok noen bilder som viser noen av de fine tingene med rommet mitt.
Jeg skammer meg. Dette gir dårlig karma, sant? Men tror du karmaen blir bra igjen når jeg kjøper de filmene jeg liker? Selv om det sikkert tar 3 år eller noe siden jeg aldri har penger. Nå driver jeg å gjør ferdig hjarteposten min, jeg er strengt tatt litt seint ute (som vanlig). Har du sett noen av de filmene? Jeg vil høre meningen din.
Jeg har funnet en tumblr blogg som jeg syns alle film-glade folk skal se på! Den heter One Day, One Movie, så man kan vell egentlig gjette seg til hva som skjer de? Hver dag kommer den med et nytt film-tips med screenshoots og beskrivelse. Den har holdt på siden juli i fjor, så ligger alt en del der, noe som er fint hvis man leter etter noe nytt å se på.
De ble ikke like fine som de første, men jeg har iallefall testet ut det nye glitteret og masken jeg fikk.
du mest
akkurat nå?
Prøver å se for meg hvordan rommet ville blitt hvis gulvet også var hvitt. Tror det hadde blitt fint. Å gå inn på rommet mitt hadde blitt som å gå inn i en drøm. Nesten. (Man må bare se vekk fra rotet, og det hvite sminkebord-speil-tingen som skal vekk, og de brune komodene, og vinduskarmen som ikke er malt ferdig). Premie til den som finner meg i bildet!
Nå er jeg så sliten at jeg ikke orker å sitte oppreist en gang. Og jeg har bare vært våken 12 time. Gøy.
Kanskje jeg skal gjøre som Celina sa og male gulvet hvitt? I dag hadde jeg gele til frokost. Gele uten gelantin, hvis noen skulle lure. Med fersken smak, så den luktet iste. Og det høyre kneet mitt gjør vondt, og bandasjen hjelper ikke i dag. Dette blir nok en slappeavdag med bildeutskriving (men er litt redd det er litt lite blekk igjen) og brevskriving. Men jeg begynner å komme meg på beina igjen og føle meg litt utvilt, så kanskje jeg får støvsugd og ryddet på kjøkkenet. Og vaske klær... Jeg har en evig lang liste med ting jeg burde gjøre, blir enda mer sliten av å tenke på den.
Jeg har skaffet meg profil på listography. Det er ikke så mye der enda, men det kommer! Nå vil jeg ha link til alle andre som har profil der så jeg kan være ordentlig nysjgerrig og snoke, takk!
foto // magdalena milomes
foto // magdalena milomes
Hvis jeg skulle beskrift hvordan jeg føler det akkurat nå med et bilde, så passer dette så uendelig perfekt.
foto // benedetta falugi
Utfordrer alle til å gjøre det samme.
Utfordrer alle til å gjøre det samme.
I dag er en sånn lørdag med lakrissnører og gele uten gelantin. Og uten bråkete småsøsken, for dem er oppi heia og går på ski med en eller annen ungdomsgruppe som tror på jesus (...) . Jeg har strødd det nye glitteret mitt på scanneren, og gått i kjole. Tatt bilder og vært på butikken. Skrevet adresse på konvolutter til alle konkuranse folkene, og begynt å fordele bilder. Puttet på frimerker og lest i boken.
En av de mer produktive dagene på lenge med andre ord, selv om jeg er veldig sliten og helst bare vil sove. Nå har jeg vært våken i 11 timer, så må vell ta en middagslur snart. Uten middag da. Men har ingen noen bloggtips til meg? Jeg har lyst til å lese noe nytt.
En av de mer produktive dagene på lenge med andre ord, selv om jeg er veldig sliten og helst bare vil sove. Nå har jeg vært våken i 11 timer, så må vell ta en middagslur snart. Uten middag da. Men har ingen noen bloggtips til meg? Jeg har lyst til å lese noe nytt.
FOLLOW FRIDAY
...går ut på at man hver fredag forteller om en eller flere blogger man syns andre skal ta en titt på!
Den ble forsinket denne gangen fordi jeg... klarte å sovne i går. Skulle bare ligge på senga og slappe av litt, og vips så klarte jeg å sovne før 8 på en fredag. Og våknet igjen klokka 1 en smule forvirret. Men bedre seint enn aldri!
INGPERRI.BLOGG.NO
Ingrid driver blogg med masse inspirasjon og masse fine bilder (som hun egentlig bør bli litt flinkere med å gi credit for). Hun driver også med et fotoprosjekt (T52) og kommer til tider med lister og små skriv om hva hun driver med. Løp og kj...se!
...går ut på at man hver fredag forteller om en eller flere blogger man syns andre skal ta en titt på!
Den ble forsinket denne gangen fordi jeg... klarte å sovne i går. Skulle bare ligge på senga og slappe av litt, og vips så klarte jeg å sovne før 8 på en fredag. Og våknet igjen klokka 1 en smule forvirret. Men bedre seint enn aldri!
INGPERRI.BLOGG.NO
Ingrid driver blogg med masse inspirasjon og masse fine bilder (som hun egentlig bør bli litt flinkere med å gi credit for). Hun driver også med et fotoprosjekt (T52) og kommer til tider med lister og små skriv om hva hun driver med. Løp og kj...se!
De som sier at blodprøve ikke gjør vondt kan bare... ja. Hei hei blåmerke. Hvis noen spør så har jeg vært i slåsskamp. For dem som studerer bakgrunnen: ja, det er rotete. og ja, jeg har tatt bilder. Nå skal jeg finne en blogg til follow friday! Tips anyone?
Why can't I see you?
You took me to a place that was
not safe for me and you.
We saw the Milky Way at night
and you put up a fight
with me...
now we're leaving.
What happened to the Monday nights
when we would fall asleep at three?
I think that we could be the same.
No, I think I'm insane
(my brain is telling me that I am a machine).
Machine, machine, machine, machine.
mars argo - machine
Kan konkurransefolk sjekke mailen sin plz?
Ny livshistorie fra den konkurransen jeg hadde for sånn 5 år siden. Hadde glemt den litt vekk ja... Denne er skrevet av Magnus! Burde jeg føle meg mobbet? Jeg føler meg mobbet!
Det hele startet en mørk natt da stjernene var klare og vannet blikkstille. I en liten trehytte lang ute i en skog tettvokst med bjørk og gran lå den 35 år gamle kvinnen Esmeralda Rønningen i massive fødselssmerter. Siden det var så langt ute i skogen, der selv Ice-nett ikke hadde dekning, der telefondekning var et fjernt håp og sivilisasjon var et sjeldent møte, var smertestillende ikke et alternativ. Etter noen dusin dytt kom den meget tunge Tine Katrine ut av Esmeraldas etterhvert ganske slappe vagina. Tine Katrines vekt skulle i ettertid bli begrunnet med stor kreativitet uten utløp.
Gjennom oppveksten gikk Tine Katrine gjennom en mengde forandringer, men den største og trolig mest oppmerksomhetsvekkende forandringen var utallet hårfrisyrer som hadde rådet på toppen av jentas hode. Håret var omhyggelig tilpasset datidens motebilde, og det samme gjaldt for bekledningen og verdiene hennes. Livet hennes tok derimot en brå vending da hun impulsivt bestemte seg for å søke seg til en folkehøgskole lengre ut i ingenmannsland enn hennes fødested; Buskerud Folkehøgskole på Darbu. Her fikk hun innfall som blått hår, lesbevideoer og det mest fatale av alt; originalt fotografi.
Hennes nåværende livsstatus står som følgende; enslig, blond, korthåret, på utkikk etter en jobb med relativt god lønn for relativt lite arbeid, på stigende cider-rus og med en drøm om å bli med en rakett til mars, for å se om dens innbyggere er mer forståelsesfulle for hennes hjerne.
Framtiden Tine Katrine skal møte, er lys - lyser enn hva mange ville forventet. Når man ser framover, ser man en godt fornøyd med friske roser i kinnene og knallgrønt hår. Hun tar bildene hun alltid har drømt om - de bildene hun blir virkelig fornøyd med - hun har timeslange videosamtaler med Renee, hennes gamle bloggvenn, hun blogger jevnt og trutt om lite og stort, og det i en alder av 35 år, og smiler til alle de klønete skrittene hun tar videre i livet. En mann har hun ikke, men fem katter og en flygelstor sparegris fylt med mange gullmynter har hun, og hun er fornøyd. Nå og da skriver hun dikt hun får bøker i gjengjeld for, og arrangerer noen ganger i halvåret kurs for lovende fotograflærlinger.
Hennes død blir lang, men smertefri, idet hun går gjennom den gamle skogen hun en gang tok så mange bilder i, og til slutt går i ett med tåken og forsvinner inn i det hinsidige. Man kan enda høre stemmen hennes i vinden, mens den hvisker fram de minst logiske og mest absurde utsagnene i manns minne. Men, det var jo derfor vi alltid elsket Tine Katrine, og stemmen hennes vil suse gjennom våre hoder idet vi tenker tilbake på den tiden da vi selv var 16-17 år og i full gang med vår egen blogging.
Ny livshistorie fra den konkurransen jeg hadde for sånn 5 år siden. Hadde glemt den litt vekk ja... Denne er skrevet av Magnus! Burde jeg føle meg mobbet? Jeg føler meg mobbet!
Det hele startet en mørk natt da stjernene var klare og vannet blikkstille. I en liten trehytte lang ute i en skog tettvokst med bjørk og gran lå den 35 år gamle kvinnen Esmeralda Rønningen i massive fødselssmerter. Siden det var så langt ute i skogen, der selv Ice-nett ikke hadde dekning, der telefondekning var et fjernt håp og sivilisasjon var et sjeldent møte, var smertestillende ikke et alternativ. Etter noen dusin dytt kom den meget tunge Tine Katrine ut av Esmeraldas etterhvert ganske slappe vagina. Tine Katrines vekt skulle i ettertid bli begrunnet med stor kreativitet uten utløp.
Gjennom oppveksten gikk Tine Katrine gjennom en mengde forandringer, men den største og trolig mest oppmerksomhetsvekkende forandringen var utallet hårfrisyrer som hadde rådet på toppen av jentas hode. Håret var omhyggelig tilpasset datidens motebilde, og det samme gjaldt for bekledningen og verdiene hennes. Livet hennes tok derimot en brå vending da hun impulsivt bestemte seg for å søke seg til en folkehøgskole lengre ut i ingenmannsland enn hennes fødested; Buskerud Folkehøgskole på Darbu. Her fikk hun innfall som blått hår, lesbevideoer og det mest fatale av alt; originalt fotografi.
Hennes nåværende livsstatus står som følgende; enslig, blond, korthåret, på utkikk etter en jobb med relativt god lønn for relativt lite arbeid, på stigende cider-rus og med en drøm om å bli med en rakett til mars, for å se om dens innbyggere er mer forståelsesfulle for hennes hjerne.
Framtiden Tine Katrine skal møte, er lys - lyser enn hva mange ville forventet. Når man ser framover, ser man en godt fornøyd med friske roser i kinnene og knallgrønt hår. Hun tar bildene hun alltid har drømt om - de bildene hun blir virkelig fornøyd med - hun har timeslange videosamtaler med Renee, hennes gamle bloggvenn, hun blogger jevnt og trutt om lite og stort, og det i en alder av 35 år, og smiler til alle de klønete skrittene hun tar videre i livet. En mann har hun ikke, men fem katter og en flygelstor sparegris fylt med mange gullmynter har hun, og hun er fornøyd. Nå og da skriver hun dikt hun får bøker i gjengjeld for, og arrangerer noen ganger i halvåret kurs for lovende fotograflærlinger.
Hennes død blir lang, men smertefri, idet hun går gjennom den gamle skogen hun en gang tok så mange bilder i, og til slutt går i ett med tåken og forsvinner inn i det hinsidige. Man kan enda høre stemmen hennes i vinden, mens den hvisker fram de minst logiske og mest absurde utsagnene i manns minne. Men, det var jo derfor vi alltid elsket Tine Katrine, og stemmen hennes vil suse gjennom våre hoder idet vi tenker tilbake på den tiden da vi selv var 16-17 år og i full gang med vår egen blogging.
